3. Natur og miljø

Klima- og naturkrisa er en av de største utfordringene verden står overfor i dag.

Verden står overfor et enormt tap av natur og biologisk mangfold som følge av menneskelig påvirkning. Siden 1970 har andelen av ville dyr i verden minket med 69% i gjennomsnitt. Dette gjelder også Norge. Rødlista, Artsdatabanken sin oversikten over truede og ikke livskraftige arter i Norge, inneholder 21% av Norges arter. Av disse er 12% av artene truet.

I naturavtalen fra Montreal, COP 15, fra 2022 er verdens land enige om at man skal verne og bevare 30% av hav- og landområder på jorda. Samtidig skal man restaurere 30% av ødelagt natur.

Naturen er i ubalanse og Kongsberg MDG vil at samfunnsutviklingen skal skje på naturens premisser, og at vi må bidra til kutt i klimagasser slik at Norge oppfyller sine forpliktelser til Parisavtalen.

3.1 Natur

Natur har en egenverdi. Velfungerende økosystemer er en forutsetning for en natur i balanse. Menneskene er en del av naturen og vi er helt avhengig av et mangfold av ulike livsformer på jorda. Miljøpartiet De Grønne vil skape et bærekraftig samfunn som tar vare på naturen og dyra.

I tillegg til å ha en egenverdi, er uberørt natur og grønne områder også en viktig kilde til glede, fysisk utfoldelse, stillhet, ettertenksomhet og inspirasjon. Kongsberg MDG vil derfor føre en politikk som beskytter dagens naturverdier og som gjenskaper opprinnelige naturverdier og økosystemer som har blitt ødelagt.

Kongsberg MDG vil:

  • Støtte foreslått utvidelse av Barmen naturreservat som inkluderer Jonsknuten.
  • At kommunen skal kreve naturkartlegging ved regulering/utbygging av områder. Dette for å få oversikt over sårbare arter og naturtyper i kommunen.
  • At kommunen skal ha en plan for fremmede arter og svartelista arter.
  • At kommunens grøntarealer skal beplantes og skjøttes til beste for pollinerende insekter.
  • Kommunen skal tilpasse tidspunktet for kantslått med tanke på plante- og insektliv.
  • Støtte skjøtsel av kulturlandskap og beite for ivaretakelse av biologisk mangfold.
  • Etablere “markagrense” rundt Kongsberg by.
  • Verne myrer og våtmarker. De inneholder store karbonlagre og viktige biotoper og det er et viktig klimatiltak å verne disse områdene.
  • Verne våtmarkbiotopene ved Flyplassen mot hugst.
  • Verne ravinedaler i kommunen. Ravinedaler er en truet naturtype.
  • Jobbe for åpne løsninger for håndtering av nedbør, som grønne tak, regnbed, drenerende overflater og åpne flomveier.
  • Ta vare på og gjenåpne naturlige bekkeløp og kulturlandskapet i områder som grenser opp mot sentrumsnære boligområder.
  • Verne kantvegetasjon langs elver og vassdrag.
  • Kreve at den som bygger ned natur skal betale for restaurering av påvirkede eller tilsvarende områder. Alle inngrep i natur skal kreve eksplisitt tillatelse, ikke bare bygging i verneområder.

3.2 Miljø

Vår politikk bygger på en grunnleggende forståelse om at et samfunn må være i balanse med naturen og ressursene. Vi må redusere fotavtrykket vårt fra forbruk og produksjon til innenfor planetens tålegrenser. Forurensing, miljøgifter, og forsøpling spres i dag i hele kommunen vår og er en direkte trussel mot mennesker og miljø.

Kongsberg MDG sin miljøpolitikk viser hvordan vi ønsker å behandle miljøutfordringer og forurensing i kommunen vår.

Kongsberg MDG vil:

  • Ha en person med miljøansvar i kommunedirektørens ledergruppe.
  • Opprette en tverrsektoriell arbeidsgruppe for å sikre at satsninger på natur griper inn i hele kommunens drift.
  • Fase ut gummigranulat på idrettsbaner og gummi som fallunderlag i løpet av den neste valgperioden.
  • Utfase bruken av miljøgifter i kommunal forvaltning.
  • Fortsette utskifting av gamle avløpsledninger.
  • At kommunens nye renseanlegg skal utføres med prosess for gjenbruk av fosfor.
  • At kommunens nye renseanlegg skal rense nitrogen.
  • Følge opp tiltak i arbeidet med Grønn dal og Vannområde Numedalslågen.
  • At Gomsrud og Hvittingfoss miljøstasjoner skal øke sin miljøstandard og sørge for at deponiene ikke lekker ut miljøgifter.
  • At kommunen skal utarbeide en strategi for å redusere lyd-, lys- og luftforurensing.
  • At kommunen ikke skal åpne for snøskuterkjøring i utmark utover nyttekjøring med løyve.

3.3 Klima

I Parisavtalen satte verdens nasjoner et mål om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader. Skal vi kunne nå dette målet, må vi handle raskere, mer målrettet og kreativt enn det politiske flertallet har vært villige til så langt. Kongsberg kommune sammen med innbyggere og næringsliv er en del av løsningen.

Vi har fått på plass et klimabudsjett for Kongsberg kommune. Kongsberg MDG jobber for at dette verktøyet skal brukes aktivt.
Vi mener at svært mange av de mest effektive tiltakene kan og må gjøres lokalt. En stor kommune som Kongsberg kan gjøre en vesentlig forskjell.

Kongsberg MDG vil:

  • Redusere utslippene av klimagasser fra Kongsberg som geografisk område med 80 prosent innen 2030 og 95 prosent innen 2035 i forhold til 1990-nivå.
  • At klimabudsjettet får målbare mål som følges opp mot planlagte kutt i klimagasser frem mot 2030.
  • At kommunen årlig skal vise sammenhengen mellom klimabudsjett og klimaregnskap. Gjennomførte tiltak og effekten av tiltakene skal beskrives.
  • At klimabudsjett og klimaregnskap skal ha tettere oppfølging og rapportering gjennom hele året, f.eks. i tertialrapportene.
  • Jobbe for at det totale energiforbruket reduseres.
  • Kommunen skal drive aktiv klimakommunikasjon mot innbyggere, næringsliv, lag og foreninger.
  • Styrke kommunens kompetanse på klima og klimaarbeid internt ved å etablere nettverk og samarbeid for erfaringsutveksling.
  • At alle saksfremlegg til politisk behandling skal omtale tiltakets målbare effekt på utslippene med referanse til klimabudsjettet og -regnskapet.
  • Øke andel sykkel og gange som erstatter kjøring over korte avstander i byen vår.
  • Redusere kjøttforbruket i kommunen i tråd med norske kostholdsråd, og innføre kjøttfrie dager ved kommunale virksomheter.
  • Øke arbeidet med å redusere matsvinn ved å innføre tiltak for å forebygge og redusere matsvinn gjennom koordinering og planlegging mellom kommunale virksomheter og leverandører.
  • Innføre krav til fossilfrie bygge- og anleggsmaskiner i alle kommunale prosjekter, herunder ved transport av masser.
  • Jobbe for at landbruket i Kongsberg er fossilfritt innen 2030, med bruk av bl.a. elektriske maskiner, og arbeide for økt støtte fra organer som Enova for omlegging til driftsmetoder for landbruket som er fossilfrie.

3.4 Arealbruk

Arealbruk handler om hvordan vi endrer natur. Å gjøre en våtmark til golfbane, eller en skog til næringsområde har konsekvenser for det biologiske mangfoldet som var der. Slike endringer av natur kaller vi arealendringer. For 9 av 10 av de trua artene på rødlista er det arealendringer som er den største trusselen.

Gjennom arealplaner og reguleringsplaner har kommunens administrasjon og politikere ansvaret for arealbruken i Kongsberg.

Kongsberg MDG vil:

  • Stoppe nedbygging av natur, ta i bruk arealer med redusert naturverdi, og transformere tidligere bebygde områder. Kongsberg skal bli en arealnøytral kommune.
  • At Kongsberg kommune skal utarbeide et arealregnskap.
  • At Kongsberg kommune skal øke sin kompetanse og kunnskap om naturmiljøet i kommunen vår.
  • At kommunens politikere og innbyggere skal få økt kompetanse og kunnskap om naturmiljø og arealendringer.
  • Ta hensyn til pågående klimaendringer i areal- og ressursforvaltningen, og øke innsatsen for klimatilpasning innen infrastruktur, matproduksjon og generell beredskap. Klimatilpasninger skal i størst mulig grad bygge på naturbaserte løsninger.
  • At gamle reguleringsplaner ikke automatisk kan videreføres ved rullering av kommuneplanens arealdel, uten at det foretas en konkret vurdering av planens virkninger for klima- og naturhensyn.
  • Regulere flere områder til småskala industri med særlig tanke på verksteder, reparatører og andre virksomheter innen den sirkulære økonomien.
  • Lokalisere næringsarealer i tilknytning til eksisterende ferdselsårer.

3.5 Dyrevelferd

Miljøpartiet De Grønne jobber for et samfunn der solidaritet også omfatter dyr og natur. Vi vil bevare og reparere leveområdene for ville dyr, sikre at produksjonsdyr og familiedyr behandles godt og ta større hensyn til dyrs behov i samfunnsutviklingen forøvrig.

Grønn politikk bygger på en grunnleggende respekt for alt liv. Derfor vil vi grunnlovsfeste dyrs egenverdi. Dyra har egenverdi som betyr at dyrenes liv har verdi for dyra selv, uavhengig av hvor nyttige eller unyttige de er for mennesker.

Kongsberg MDG vil:

  • At produksjonsdyr skal ha mulighet til å utfolde sin naturlige atferd, inkludert hvile, bevegelse og stimulerende aktiviteter, å være utendørs og få dekket sosiale behov.
  • Etablere en dyrevernplan i kommunen.
  • At jakt generelt kun skal skje på levedyktige bestander. Det vil si at det ikke jaktes på arter som er på Artsdatabanken sin rødliste.
  • At det innføres hvileår for småvilt- og skogsfugl, samt kvoteordninger. At småvilt- og skogsfugl fredes i kommunal og fylkeskommunale skoger.
  • At fellingstillatelser på de store rovdyrene, gaupe, ulv, jerv og bjørn skal forbeholdes nødstilfeller.
  • Etablere hundepark flere steder i Kongsberg.
  • Pålegge krav om kurs og sertifisering for hundeoppdrettere med to kull eller mer i året.
  • Gi tilskudd til organisasjoner som arbeider for bedre dyrevelferd.